Ut i skogen, opp i træra! På søndag er det hundeløp i Kvisla…
Det skal bli utrolig deilig å komme seg noen dager ut i skogen igjen. Gleder meg til å høre regndråpene på teltduken, bli vugget i søvn av vinden som river nytteløst i trestammene, der jeg henger mellom furu og gran som en del av noe evig. Det skal bli så utrolig godt å kjenne varmen fra bålet, mens en forsvinner inn i flammenes filosofiske tanker og føle den indre ro parkerer støyens sanser. Ikke noe stress, ikke noe bråk og ikke noe mas. Bare stillheten, naturens evige livskraft.
Vogna er ferdig pakket og hundene har for lengst begynt ”telttur dansen” hjemme i stua. En dans som forøvrig starter så fort jeg tar ut tursekken fra klesskapet. Det er en glede og en forventning i disse hundene som gir stor motivasjon og beundring hos meg. Skuffelsen blir som vanlig stor når de forstår at vi ikke skal dra i kveld, likevel. Uansett hvor mange ganger jeg sier » I morgen skal vi på tur, ikke i dag» Det blir nok leverpostei til kveldsmat og som et lite plaster på såret litt bacon på toppen, for det er jo ikke greit at matfar begynner pakkingen en hel dag i forkant! At det er mer en et par trekkseler som skal til for en god tur opplevelse, forstår jo ikke de.
Denne helgen går det årlige halloween løpet av stabelen, som blir arrangert av Norsk Siberian Husky Klubb i samarbeid med Oslo Marka Trekkhund Klubb. Det skal være mange hundekjører i halloween kostyme, men det ble dessverre litt for mye styr for meg. Så klubben får nå bare ta til takke med en lubben villmarksoldat, med bustete skjegg, marsjstøvler og en sebra strikk i hestehalen, men med stor entusiasme. Jeg synes nå det egentlig er en ganske original stil jeg fører og jeg kan overhode ikke tenke meg at det vil være noe man ser på Kvisla til hverdags.
Litt usikkerhet er det nå allikevel, rundt dette løpet. Jeg vet nemlig ikke helt hvordan løps form vi skal igjennom. Det går rykter om en slags løps karusell, uten at jeg vet hva det innebærer. Kanskje vi skal kjøre rundt og rundt hverandre i 7km med lett stigning, mens vi skrike ”knask eller knep”. Før vi på signal fra tidtaker, ser hvem som klarer å sjangle seg de siste meterne til målstreken, med mageinnholdet i magesekken, uten en uheldig svipptur nedom bekken. En ting er jeg iallfall sikker på. Noe promille på lørdagskvelden blir det ikke, men vi skal ha det fryktelig moro.
Vi hadde en kjempe opplevelse på høstsamlingen i Ål. Vi har etter denne samlingen, trappet treningen betydelig opp. Vi ble ganske så motivert for nye høyder, både matfar og hundene. De siste ukers trening har vært en drøm. Det er alltid morsomt når man ser en progresjon og føler mestring. På den siste uken har vi tatt igjen 15 minutter på rundetiden og har hatt 4km pr time økning i snitthastighet, på 1,4mil. Vi har heller aldri kjørt så langt som vi gjør nå. Hundene er kjempefornøyd, da er matfar også godt fornøyd. Det skal bli spennende å se hvordan det går på søndagens lystbetonte tivoli, som vi ser veldig frem imot.
Vi setter kursen for Kvisla i morgen formiddag. Vi skal kickbike 31km, med bagasjevogn. Vi reiser fra Kjærnsmo til Mangen, for deretter å ta det meget rolig den siste asfalt biten ned til søndagens startområdet, hvor vi skal slå leir. Dette er kanskje ikke den beste forberedelsen til en konkurranse, men det er ikke tabellplasseringen som er viktig for oss. Det er turen, opplevelsen og samholdet, mens vi trekker mot et og samme mål. Det er relativt flatt terreng og kun 189 høydemeter vi skal igjennom før bålet, soveposen og Snorre Sturlason Kongesagaer venter på Kvisla. Vi har ikke dårlig tid og legger nok inn en gode lunsj pause underveis og kanskje en høneblund under ei gammal gran, om været skulle tillate det.
Jeg ser veldig frem imot og møte alle de flotte mennesker som preger klubben. Det er solide folk som jeg trives veldig godt sammen med og som på kort tid har gitt meg mye glede, inspirasjon og kunnskap i hverdagen og som hundeeier. Dette skal igjen bli en opplevelse , det er jeg overbevist om.
Team Lord&Lady Siberian Husky Kennel 