For en dag, for en tur og for et treningsløp! ❤️ Vi skulle kjøre 35 i dag, men jeg synes det var en god ide og få ned km-prisen, så vi klinka inn 47 km på klokka. ( Som ble starta godt etter broa, men det skal jeg komme tilbake til) Det var nydelige løyper og knallgod stemning på stadion. Et løp som innehold så og si alt. Kjøremøte gikk bra. Jeg hadde et spørsmål og det var om det ble heads-on og det skulle det ikke være. Et spørsmål som var helt betimelig for jeg tror jeg kjørte feil i samtlige kryss😂 Men tilbake til klokka. For det hele starter selvfølgelig med en klokke som skal settes på i en sving og en gal gjeng fra start som sendt fører rett ut i grøfta. Heldigvis har jeg en kropp som kan sammenlignes med ankeret til danskebåten på en god dag og det var enda godt for jeg fikk heldigvis bremsa hundene såpass ned at jeg fikk vippet ut ankeret hengende etter en kantret slede og kjørte mage 200 meter før de sto bom. Nå var standarden satt!
De neste kilometeren fikk vi godt driv og over 20 på klokka. Men så kom første kryss og første skilt. Nå skal det sies at om du spør utrykningspolitiet om mine egenskaper til å lese skilt så ligger presidensen hos skiltmakeren og dette var min feil. Jeg så 35 til høyre og ga tydelig kommando til lederne som fulgte matfar til fingertuppene. Rundt vi gikk og kursen gikk tilbake til stadion. Heldigvis kom det en sløyfe som sendte oss seks kilometer tilbake, men tilbake på rett spor og utrolig nok klarte jeg etter å ha fundere litt på skiltingen og kjøre riktig denne gangen. Men eventyret slutter ikke her😂
Det er flere kryss og i neste kryss møter jeg ei trivelig jente. Noe som kanskje er grunn i seg selv for å gjøre samme feilen igjen. Men nei da, hun kom head-on og jeg fikk mer en nok å tenke på og valgte selvfølgelig den vanskeligste løsningen, fikk litt hjelp og kjørt stolt inn i LD traseen🙈 Jeg i min egen verden holdt stø kurs og var så stolt og kry over hundenes passering at det tok meg noen kilometer før det gikk opp for meg at nå var det smalt og mot meg kommer det både et og to langdistansespann. Sistnevnte kunne meddele at jeg nå var på ville veier. Men passeringene gikk godt. Da var det bare å snu igjen og heldigvis er det laget snuløyper her. Problemet er bare at de ikke akkurat er laget for danskebåtens anker på tur og tvers igjennom går fører med snø til livet, ivrige hunder og en slede i plan. Men vi kommer oss rundt og setter kursen tilbake til trygt farvann.
Det sies på folkemunne at fører er glad i vann, men kanskje ikke så glad i den materien som dagens tur skulle tilsi. For løypa opp til vannet og rundt kan sies å være av den tøffere sorten med daler, svinger og kuler. Skikkelig gøy!! Men den ikke fullt så erfarne Bjørnson forsøker i beste hensikt å imitere Kjetil Rollag Hillestad sine stilfulle svinger og alle veit jo hvordan det er å hoppe etter Wirkola. I dette tilfelle medførte det en snartur ned i bekken og jeg kan konstatere at det verken var fisk eller rompetroll der i januar for de som måtte vurdere vinterferietur. Den siste biten tilbake til mål gikk fint. Men hundene skulle nok hatt litt snacking. Jeg skulle jo bare kjøre en runde. Jeg vurderte vell og merke å ta det med før start, men med bare 35 kilometer så lot jeg det være. Det er igrunn overraskende at man på 40 år ikke har lært at ingen ting man gjør går akkurat som planlagt!!! Jeg tok med to par solbriller og mistet to par solbriller. Altså ikke noe nyhet! Men mat hva er det 🙈
Tusen takk for et morsomt løp hvor vi fikk testet ut mange, om ikke alle elementer et hundeløp skal inneholde. Vi kom igjennom, den aktive tiden slo målsettingen og mange gode passeringer klokker jeg inn. Vi sitter igjen med masse mestring og Ikke minst så kom vi i mål med glade hunder. Jeg noterer for meg selv at det er noe betimelig med siberians, den siste kilometeren, altså når de selv skjønte at de snart var fremme gikk igjen hastigheten til godt over 20 på klokka 🥳
Team Lord&Lady Siberian Husky Kennel 