Lord Jack Jegerson

Jack er stamfar i våres klan. Foto: Grace Isabell

Lord Jack Jegerson «Jack»( NO49910/09) er en helt unik hund. Han er den type hund man får en gang i livet og da gjerne når man trengte det mest. Jack er det dyrebareste jeg har, min sjelevenn og min skinnende diamant. Han er fra Vargevasslinjer og kommer fra oppdretter Vibecke på Røros. De første leveårene til Jack var preget av lange turer i hele landet og etterhvert også med kløv. Han har alltid vært med meg der jeg er og han kan skryte på seg både bryllup i kirken, store lag og korpskonserter. Han elsker å kjøre bil, så vell som buss, tog eller hurtigruten. Det eneste som er bedre enn å kjøre bil er å trekke på tur og trening. Rundt bålet trives Jack aller best, sliten etter mange timer med arbeid foran sykkel, kickbike, slede, spark eller vogn, selvfølgelig med et saftig bein å knaske på, godt plassert ved matfars side.

Lynne, temperament og trekkegenskaper.

Jack er en dugelig trekkhund, men mangler litt på fokus. Det er jo så mye spennende man kan lukte på og ikke alltid er det på sin plass å løpe forbi alle de gode luktene. Dette kommer av miljøet han vokste opp i, da jeg ikke begynte å trene han som trekkhund før han var tre år, men da våknet også trekkdyret i Ferdinand og han går nå i daglig trening. Jack er en veldig myk hund og har aldri kranglet med andre hunder, mennesker eller for den saks skyld nabokaninen. Han trekker seg bort fra situasjoner og sloss aldri. Han er fremdeles leken og går overens med alle dyr, inkludert katter. Hesten er hans favorittdyr og han kan ligge timer å se på den og blir så kry når hesten kommer bort for å sjekke hvem han raringen som ligger i gresset er.

Personelighet og rariteter

Jack har en spesiell personlighet og de som kjenner han betegner Jack mer som et menneske, enn en hund. Han har et enormt menneskelig kroppsspråk, da han selv måtte lære seg mine signaler og kroppsspråk og ikke motsatt. Må han tisse setter han seg ned rett foran meg, gjerne foran TV-skjermen og sleiker seg på tissen. Når klokken blir 07.00 legger han alle hodeputene mine på gulvet, før han legger seg med rompa i ansiktet mitt. Da veit jeg iallfall at det er på tide å stå opp. Når han vil ha mat skyver han matskålen midt på gulvet i det rommet jeg befinner og ligger demonstrativt og stirrer meg i senk, funker ikke det kommer han bort og legger hodet på meg. Blir det for mye tv-titting forsvinner gjerne fjernkontrollen og begynner matfar å banne og syte i sofaen, veit han utmerket godt hvordan man skrur av en x-boks 360 med snuta.

Jack kan alle kommandoer i treningsøyemed og er en mester på hverdagslydighet. Når jeg er borte går alle mine fritt i huset, helt uten problemer. Når jeg kjøpte Misha i 2012, var han fantastisk oppdager fra første minutt.