De stor linjene med siberian husky.

Det hele startet med et kort og en perm for de som husker «dyrenes verden» som var populært på nittitallet. Jeg har alltid elsket dyr og ingen ting kunne være bedre som ung drømmer enn å få nye kort med dyr hver måned og feste de i samlepermen. En dag kom det et kort med en siberian husky, den var selvfølgelig svart og hvit med isblå øyne. En slik ville jeg ha når jeg ble stor. Tjue år seinere hadde jeg blitt stor, fått hus og fin bil, nå var tiden moden for å skaffe seg en sibirsk husky.

For meg ble det en form for status, men lite skulle jeg ane at hunden jeg hentet på Hamar skulle påvirke meg og endre hele mitt liv. I dag teller vi fjorten hunder, bilen er en Toyota Hiace og huset ligger grisgrent til tett på Finnskogen med store områder hvor hundene kan løpe fritt langt fra storbyens larm. Jeg jobber ikke lenger med media og kommunikasjon, men er lærer på Jønsberg videregående skole hvor jeg blant annet underviser i hundefaget. Garasjen er full av treningsvogner, sleder og hundemat. Livet i sus og dus har blitt et rolig og jordnært liv, med langt mindre på kontoen.

Det viktigste er hundene og den tiden vi har sammen om det er på trening, på skolen eller i sofaen på kvelden.

Trening på Gåsebu. Foto: Per Sverre Simonsen

Den spede begynnelse.

Jeg fikk min første sibirske husky i 2009 og i dag er Jack en gammel mann. De første årene var det bare han og jeg i Oslo sine parker og i nordmarka. Vi var uadskillelige og han tok både hjerte og sjela mi med storm. I 2012 kom Misha hun var en trekkhund fra dag en, så de lange gåturene ble byttet ut med sykkel, ski og Kickbike. De neste årene var vi mye på tur og vi hadde over 100 teltdøgn i året frem til 2015.

I 2015 flyttet vi til Espa på Hedmarken og jeg startet på lærerskolen, samtidig fikk vi to nye medlemmer inn i flokken Ixi og Varga. Dette er kullsøstrene til Jack. Sommeren 2017 fikk vi vårt første kull hvor jeg beholdte Talisa og seinere Tyrion og sommeren 2018 reiste Varga opp til Seppalas spann og Varg Tengel kom til verden og fikk navnet sitt oppkalt etter Varga. Det samme året gikk veien videre fra snøfattige Espa til snørike Sørskogbygda i Elverum.

Team Lord&Lady.

Ideen om Team Lord&Lady kom i 2017 i samtaler med Simen S Andersen. Vi ville lage et team hvor man kunne samarbeide på løp og i aktivitet, hvor folk kan stille med den hunden man har og med de aktivitetene man ønsker og trives med å gjøre. Jeg bygget fort teamet rundt både valpekjøpere og hundevenner og i trivelig lag har vi hatt mange samlinger, både internt og eksternt. Vi har hele tiden holdt fast på å skape et inkluderende miljø hvor det skal være plass til alle, unnsett hvilke bakgrunn man har eller hva man har med i bagasjen. Det har vært viktig for meg å inspirere til økt aktivitet med rasen , men også rekruttere og engasjere til grenene innen hundekjøring.

Det har med tiden vært mange valpekjøpere og venner som har fått prøve seg bak hunderompene i trening eller konkurransen. Tanken om et felleskap der alle er velkomne med ulike hundeaktiviteter man liker å holde på med er fremdeles det drivende element i teamet.

Bakgrunnen for navnet Lord&Lady var at vi har hunder som lever et særdeles godt liv i seng og sofa ved siden av det å være trekkhund og har ingen ting med at våre linjer er mer adelige enn andres.

Fra tur og familiehund, til brukshund og hundekjøring.

Det var en gang en mann. Han bodd ikke så langt unna oss i Sørskogbygda med sine siberians og er en hardbarket hundekjører. Slik starter historien om endringen i vårt hundehold. Mannens navn er Horst en Italiener som forvillet seg til de norske skoger for mer snø og for å dyrke sin største lidenskap brukshunden siberian husky. Jeg kom tidlig i kontakt med Horst og vi har hatt hundrevis av samtaler og diskusjoner om rase og trening, og noen ganger om livet. «Du må ut av din boble, jeger!» En beskjed jeg ofte fikk som svar når vi var rykende uenig om hva et godt hundehold er. Men gud så mye jeg har lært av den mannen.

I 2019 fikk vi et kull hvor jeg fikk bruke en av Horst sine beste hunder og som han selv har brukt og fått anbefalt av den aller beste om å bruke. Dette resulterte i fem fantastiske brukshunder og tre av de er hos meg i dag. Det er Lyanna, Vita og Moste. Jeg begynte også i denne tiden å jobbe på Jønsberg videregående skole og jeg fikk fort ansvaret for skolens hundeelever. Sommeren 2020 får Talisa et kull og Odin fra det kullet er med oss i dag. Vi fikk også et nytt tilskudd i klanen da Qanikk ankommer fra Hedmarksvidda husky. Mens Tyrion reiste tilbake til mammaen sin.

Det ble fort klart for meg at jeg manglet noe helt sentralt i vårt hundehold nå, det første er gode lederhunder og det andre var et stort inngjerdet området hunden kunne løpe på slik at man kunne bygge kapillær og støttemuskulatur. Det var også viktig for å optimalisere restitusjon og forhindre skade. Det første løste seg våren 2020 hvor jeg fikk kjøpe to av Horst sine lederhunder Aris og Frekke. Det siste løste seg med en liten bismak og gjorde at det ikke lenger var mulig å ha tilholdssted i Sørskogbygda, så våren 2021 gikk veien videre til Åsnes og Gjesåsen nær Finnskogen.

Nytt sted, løpegård og to nye medlemmer i klanen.

I mars 2021 flyttet vi base fra Sørskogbygda til Gjesåsen og i løpet av sommeren var totalt 3,5 mål gjerdet inn og nye hundegårder på plass. Jeg hadde ikke regnet med så stor forskjell på hundene, men kort tid etter vi var ferdig med den lille avdelingen så kunne jeg se betydelig forskjell på hunden og i løpet av sommeren har Misha fått tilbake sine gamle former. Jeg står bare igjen med et spørsmål? Måtte det ta neste tretten år før jeg forsto hvor viktig det å bevege seg helt fritt hver eneste dag er, både psykiske og fysiske hos de firbeinte.

Flokken fungerer bedre. Den økte frileken har vært meget effektiv for å vedlikeholde formen til hunden, de spiser bedre og du ser de er mer glade enn noen gang. Når vi startet oppkjøringen i august har jeg aldri hatt sterkere hunder. Det kom også to tilskudd til i flokken denne sommeren. Melvin fra Marcus Smestad og Bajas fra Articsong. Sommeren 2021 begynner jeg på trenerstigen til Norges Hundekjørerforbund som er høyaktuell til mitt virke i fylkeskommunen.

Fortsettelse følger med årene…